Den mekaniske vektløfteren
Teknologien gjør ikke maskiner mer menneskelige. Den trener mennesker til å oppføre seg som maskiner.
Fra H.C. Andersens “Nattergalen”. Keiseren skjønner til slutt at den levende nattergalen er bedre enn den mekaniske. En uvanlig optimistisk fortelling til H.C. Andersen å være.
VI HAR RUNDET en sving der de synlige prestasjonene til kunstig intelligens brått er blitt mer og mer ekstreme, om det så gjelder teksting, programmering, bilder eller utfylling av excel-ark.
Som skribent på et lite språk har jeg alltid tenkt at vel, jeg står ikke i fare for å bli automatisert. I min narsissisme har jeg trodd at jeg er så unikt menneskelig og så rar og spesiell at jeg umulig kan erstattes av en maskin. Det jeg ikke har spurt meg selv om er om noen egentlig er interessert i det jeg har å tilby, hvis maskiner kan tilby noe annet.
Forestillingen om betydningen av den menneskelige gnist er vanskelig, heldigvis, å gi avkall på. Men den kan utslettes. Ta ett blikk på verdenshistorien så ser man at forestillingen om det guddommelige i enkeltmennesket ikke er en idé som opprettholdes av seg selv.
“Et menneske som løfter fem hundre kilo vil alltid være mer imponerende enn en maskin som gjør det samme,” tvitret nylig den kronisk interessante og alltid kunnskapsrike skribenten Rob K. Henderson. Det har han på en måte rett i. Men Henderson løfter selv vekter, han vet hvor tett fem hundre kilo er på det som er menneskelig mulig. Mitt anslag er at ni av ti ikke aner om verdensrekorden ligger på tre eller tolv hundre kilo.
“Ok, Gabrielsen. Men ingen vil vel lese en bok skrevet av en maskin? En bok handler jo om følelser og erfaringer!” Vel, en av mine erfaringer som lærer er at selv de aller mest boklige av mine barn overhodet ikke forholder seg til forfatternavn. De kan name-droppe hovedpersoner som Eragon og Percy Jackson men aldri forfatterne Christopher Paolini eller Rick O’Riordan.
Hvis du ikke vet hvem som skriver fortellingene du leser, spiller det da noen rolle om de er funnet på av menneske eller maskin?
Og hvis du selv er trent til å reagere som en maskin, hvor relevant er menneskeskapte fortellinger for deg?
Jeg var aldri så interessert i bøkene til Enid Blyton eller Hardyguttenes Franklin W. Dixon, men opplevde det som et enormt svik da jeg i tiårsalderen skjønte disse var merkevarer som skjulte talløse, ansiktsløse sweat-shopforfattere. Men Blyton og Dixon var bjellesauer. Nesten all kommersiell kultur barn tar til seg i dag lages på den måten. Beyoncés “Alien Superstar” har 24 sangskrivere bak seg, Neil Youngs sanger har som regel bare Neil Young. Hvilken ikke-nerd kan nevne en eneste av Beyoncés komponister.? (Nå skyldes inflasjonen i antall krediterte sangskrivere delvis kjedelige juridiske årsaker. Men ikke bare.) Hvem kan navnet på opphavspersonene til “Istid” eller “Madagaskar”? I min barndom var det jo løgn å si Walt Disney sto bak “Løvenes konge”, men i vi hadde i hvert fall et navn.
Fordi deler av millennialgenerasjonen med slik intensitet lever permanent i et hedensk kostymespel der de ofrer morsfiguren J.K. Rowling til kjønnsidentitetsideologiens Molok, kan grånende gen Xere forestille seg at “forfatteren har stadig en viktig rolle å spille”. Men spør en tolvåring som har sett Harry Potter-filmene (eller til og med en som har lest bøkene, hvis du finner en slik) hva forfatteren heter. Jeg hører gjerne fra lærere og foreldre om dette. Mitt inntrykk er at Rowling er forfatterheltens svanesang. Tiden med forfatter som megakjendis startet omtrent med Charles Dickens og sluttet for alltid med Joanne. Dickens skrev da masseproduksjon av bøker tok av for alvor, Rowlings karriere sammenfalt med papirbokens endelikt. Og allerede nå opplever vi at mens “Harry Potter” overlever, så vidt, som referanse er “J.K. Rowling” i ferd med å blekne for de yngste. (Rowlings første generasjon med lesere husker definitivt hva hun heter.)
Du og jeg kan si til hverandre at vi vil lese bøker skrevet av mennesker. Men det spiller ingen rolle hvis de fleste enten ikke leser bøker, eller uansett ikke forholder seg til hvem (eller hva) som har skrevet dem.