En ting jeg har lært de siste årene er det at det er utrolig mye lettere å snakke med fremmede når man sier man jobber som lærer enn hvis man sier man er journalist. Alle har erfaringer å dele. Og samtalen dreier seg fort til samtalepartnerenes barn, som selvsagt er det mest interessante av alt.
Et tema som går igjen hos foreldre med barn på forskjellige ungdomsskoler er at barna deres sliter i tredjespråket, altså spansk, fransk eller tysk.
Det finnes noen helt spesielle utfordringer i undervisningen av tredjespråk. Man kan ikke flyte på dagligspråket, som i norskfaget, eller på youtubekonsum, som i engelsk. Selv sammenlignet med matematikk er klasseromslæring av språk ekstremt sekvensiell, spacer man ut i begynnelsen av året vil man aldri kunne følge med i resten. I religion, historie og samfunnsfag kommer elever ganske langt bare de husker fortellinger og narrativer, de første årene med tredjespråk fungerer ikke slik. Og det må være ro og gjensidig tillit i klasserommet, slik at alle får hyppige sjanser til å øve seg muntlig.
For 150 år siden kunne gymnaselever på Katedralskolen i Christiania skrive satiriske vers på latin og gresk. Det bør ikke være noe i veien med dagens femtenåringer, rent kognitivt, som hindrer dem fra å kunne uttrykke seg på fransk eller tysk.
La oss si at ditt barn er kommet skjevt ut i tredjespråket. Helt uavhengig av karakterer og annet prestasjonsmas er det simpelthen ikke noe hyggelig å ha tre timers undervisning i uka i et fag man ikke føler at man mestrer. Finnes det noe man kan gjøre som forelder?
Et grep jeg har hørt mange har tydd til, er å se (f.eks.) franske filmer med sitt barn. Min erfaring er at læringseffekten av dette er veldig beskjeden, enten man har undertekster eller ei. Det er ikke passivt inntak av engelskpsråklig innhold som har gjort barna flinke i engelsk, det er forestillingen om at de deltar selv i handlingen de ser. Jeg ser det på hvordan barn lager ekko av kjappe og festlige engelskspråklige replikker underveis mens de ser, de fleste norske femtenåringer har simpelthen ikke nok referanser på tysk eller fransk til å engang starte med den form for interaksjon.
En annen lavthengende frukt er appen Duolingo. Jeg synes den er fiffig laget, og merker at noen barn har økt sin språkkompetanse med den. Litt. Nå har nok Duolingo delvis funksjon som skalkesjul for å pelle på mobilen og holde på med andre ting, noen barn oppgir mistenkelig ofte at de “holder på med Duolingo”. Men noen barn er faktisk veldig dedikerte. Selv i disse tilfellene synes jeg ROI virker lav. Duolingo er ingen mirakelkur.
Appen “Taptalk” lover interessante samtaler på valgfritt språk med kunstig intelligens. Jeg synes temavalgene og samtalene slettes ikke var så dårlige (om en kjønnsløs og glatt, som KI i skrivende stund ofte er), men selv innstilt på aller laveste språklige nivå er det alt for komplisert for ungdomsskoleelever i spansk, fransk eller tysk. Det finnes også masse råd om hvordan man kan bruke ChatGPT for å lære seg språk.
Et problem med både Taptalk og ChatGPT er at det er rent skriftbasert. Det er en både kjedelig og ineffektiv måte å lære seg et annet språk på.
Skal man hjelpe sitt barn til å biffe opp språkkunskapene er jeg redd man ikke kommer utenom bruk av a) penger og b) tid. Og kanskje jeg må legge til c) en invasjon i ditt barns liv som begge parter vil mislike, men som begge parter nok har godt av å oppleve. Her er mine tips:
Ord og uttale først, grammatikk siden: Jeg slutter meg helhjertet til Oddbjørn By, tidligere Norgesmester i hukommelse, at den raskeste veien til å lære seg språk er å beherske uttale og kunne mange ord. Så får man heller snakke “Tarzan-språk” en stund, etterhvert vil man motiveres av seg selv til å snakke bedre.
italki: En slags Wolt eller AirBnB for språklærere. Én-til-én undervisning på skype til en overkommelig penge med lærer. Min erfaring er at lærerne er durkdrevne og ekstremt gode i det de gjør.
pimsleur: Lydbok-kurs. Her får man ikke interaktiviteten til italki, men kursene er ekstremt godt lagt opp. Overhodet ikke basert på skriving i det hele tatt, men krever at eleven har mulighet til å snakke høyt ut i luften. Ikke spesielt billig. Kursene er jo på engelsk, men norske ungdomsskoleelever er gode nok i engelsk til at det ikke er et problem.
Fluent forever: Bok om språklæring skrevet av en operasanger, som har stusset over at metodene hans faggruppe bruker for å lære tysk og italiensk ikke var mer utbredte. Mange gode språklæringstips.
Lynkort: Dette er en metode jeg har hatt glede av. Det ideelle er selvsagt hvis du kan få ditt barn til å gjøre dette med venn/ venninne.