Skal jenter game?
Kampen for å få jenter til å game uten å utsettes for hets er basert på en misforståelse.
Kvinne spiller. Alene. Harriet Backer: Chez moi. Nasjonalmuseet.
JENTER UTSETTES FOR seksuell trakassering når de gamer. Aftenposten Junior har skrevet om det. Aftenposten Senior har skrevet om det. Utenlandske aviser har skrevet om det. Fagpressen har skrevet om det. En av de største kulturkrigene det siste tiåret handlet om det. Altibox har nettopp laget en creepy konseptuell kampanjevideo om det.
Jeg har jo aldri likt trakassering av kvinner, men som jentepappa har vemmelsen over slikt økt eksponensielt. Og med galopperende alder ser jeg trakassering og overgrep i adferd og mønster som ikke var like tydelige for meg tidligere. I solnedgangen kastes lange skygger, alle relieffer står tydeligere frem.
Men forestillingen om at jenter skal kunne game på lik linje med gutter uten å utsettes for seksuell trakassering er basert på så gale premisser at kampen for å fjerne det aldri vil kunne lykkes.
Gutter søker alltid mot hverandre. Selvsagt finnes det kontekster der gutter og jenter leker med hverandre, og endatil med stor utbytte. Men dette skjer kun når voksne tilrettelegger for det. Min erfaring er at leking på tvers av kjønn etter fylte seks år for det meste skjer når utvalget av jevnaldrede barn er sterkt begrenset, og antall voksne i gruppen er temmelig stor.
Overlatt til seg selv sorterer barn seg nådeløst etter kjønn. Er gruppen stor nok vil det riktignok alltid være noen barn som ikke helt klarer å innordne seg dette regimet. Noen ganger blir slike barn tolerert, andre ganger blir de mobbet eller holdt utenfor.
Men må gutters oppførsel mot jenter være så… ille?
Ja. I store grupper og overlatt til seg selv vil noen gutter og menn alltid være sånn. Og finner de ikke damer å herse med velger de ut svake menn eller barn. Det er noe av forklaringen på maset om disiplin i kloster og i militæret: Hold gutta i gang og sørg for at brudd på reglene straffes nådeløst. Norske fengsel har ikke like drøy timeplan som ortodokse kloster, men det kompanseres gjennom infrastruktur og en outsourcing av kontrollmekanismene fra celleboerne til lønnede fengselsvakter.
I et online-univers der konsekvensen av kvinnehatende adferd ikke straffes, eller til og med belønnes, vil misogynistenes kultur alltid vinne. Hvis en person er voldelig og alle andre er pasifister, hvem vinner da. Den eneste måten å gjøre gaming helt trygg for jenter på, er å innføre sensurinstanser på kinesisk kommunistparti-nivå med kunstig intelligens som gjenkjenner bestemte ord og vendinger og stenger ute alle som kommer med slibrige og truende kommentarer. Man kan lett forestille seg hvilke eksternaliteter som vil følge: Mange vil stenges ute urettmessig, de mest perfide vil finne måter å omgå sensuren, sensorfilterene vil skrus opp til et nytt nivå og antall brukere vil synke.
Ah. Men vi kan jo oppdra gutter til å behandle jenter bedre? Og til å korrigere de guttene som ikke følger protokollen?
Lykke til med det.
Forestillingen om at mennesker kan formes gjennom kulturen til å bli grunnleggende annerledes enn de alltid har vært ender alltid med pinlige nederlag (hippiegenerasjonens angivelige antimaterialisme) eller katastrofe (homo sovieticus).
Når det er sagt, så kan kultur og lovgivning føre til enkelte justeringer i oppførsel. Prostitusjon er for eksempel ti ganger så utbredt i Tyskland som i Norge, justert etter befolkningsstørrelse. I Tyskland er det omtrent 24 millioner menn mellom 20 og 65. Ca. 1.2 millioner tyske menn har oppsøkt en prostituert det siste døgnet. Altså fem prosent. Så kan du gjøre litt enkel hoderegning og vurdere selv om du har lyst til å håndhilse på den neste tyske mannen du møter uten å vaske deg etterpå.
At norske menn skulle være ti ganger mer seksuelt kontinente enn tyske menn virker ikke helt sannsynlig, og er i hvert fall vanskelig å bevise. Men tilgangen til prostituerte for norske menn er demonstrativt lavere. Dermed endres også adferden.
Men i online-universet kan man kun oppnå noe som ligner litt på lovgivning og natteravning med roboter. Historiens beste sosiale medium, Underskog, regulerte vanskelige brukere med å gi avatarene skjegg, erstatte posten deres med “mumle mumle”, og så gi brukere muligheten til å klikke hvis de absolutt ville lese meldingen. Dette fungerte innenfor Underskogs biotop, men slike løsninger er vanskelige å skalere. På store platformer med interagering mellom brukere i sanntid er det bare kunstig intelligens som kan tilby noe som ligner på håndheving av loven.
I stedet for å spørre hvordan flere jenter skal kunne game i trygghet, bør man heller spørre seg om det er en god idé å la gutter og menn møtes online på denne måten. Selv om mange menn har hele gamingkarrierer uten å ånde et stygt ord om jenter eller kvinner.
Fordelene med gaming for menn er mange: De opplever kameratskap, mening og mestring i en verden der slikt ellers ikke er så lett å oppnå, spesielt for menn med lav utdanning og inntekt. Klasseperspektivet er ikke å komme unna: De som okker seg over at menn gamer ligger tett på å klage over at mange menn er fattige og lever uten kjærlighet fra kvinner.
Skulle man ikke laget et univers der alle menn kan oppnå kameratskap, mening og mestring utenfor dataskjermen, eller i hvert fall parallelt?
Igjen: Lykke til.
Faktum gjenstår at menn i flokk alltid vil generere et miljø som er uutholdelig for kvinner, hvis de ikke opererer i en struktur der dyder belønnes og laster straffes umiddelbart. Å vri sine hender i avisartikler og å lage informasjonskampanjer om dette vil aldri ha noen innvirkning, da hadde menn endret oppførsel for lenge siden.
Her må jeg være litt uenig med deg, Bjørn. Ikke i at kampen for å få jenter til å game, er litt misforstått. Men at det ikke går an å lære gutter å samhandle bedre med jenter. Jeg kjøper ikke argumentet om at sånn har det alltid vært. Jeg mener det største problemet er at gutter har vært for lite tvunget/lokket/dyttet til å være sammen med jenter og dermed lære språket og signalene. Jeg tror mange gutter oppfører seg dårlig fordi de ikke har lært å tolke jenter eller å vurdere konsekvensene av sin egen oppførsel. Det er som hunder som aldri fikk gå i hundepark da de var mellom 12-14 uker gamle, de har ikke lært seg språket og blir aggressive og keitete. Ikke sånn at alt var bedre i fritidsklubbenes tidsalder, men da hadde man i alle fall potensiellt blitt sosialisert med jenter på samme alder. Man hadde lært hvordan de luktet, hvilke signaler de ga, hvilken humor de likte, og når man kunne tørre å legge kinnet inntil dem i et kort sekund under en slow dance. Kort sagt: ja til tvangssosialisering av jenter og gutter gjennom hele oppveksten!